Behandling av sykdommen
Behandlingen består av kjemoterapi for å undertrykke kreftcellene og spesifikk behandling rettet mot de enkelte symptomene. Behandlingen er tilrettelagt forskjellig avhengig av om det er en yngre eller en eldre pasient, fordi eldre pasienter har flere og alvorligere bivirkninger enn yngre.

Yngre pasienter
• Kjemoterapi
Yngre pasienter tilbys vanligvis en nokså intensiv kjemoterapi som består en serie på 2-3 kurer med det formål å bringe sykdommen mest mulig til ro.

• Stamcellehøst
Etter de innledende kjemoterapikurene gis enda en kur, ev. med et annet kjemisk stoff enn i de foregående. Dette har to formål; dels å behandle sykdommen ytterligere, men også å få stamceller fra beinmargen ut i blodbanen, hvorfra de samles opp og fryses ned.

• Hva er stamceller?
Stamcellene er de morcellene i beinmargen som er utgangspunktet for dannelsen av alle cellene i blodet. De finnes normalt bare i beinmargen, men kan kortvarig fås ut i blodbanen. Dette skjer etter en kjemoterapikur, og stamcelleantallet i blodet kan økes ytterligere ved behandling med en vekstfaktor.

• Høydosekjemoterapi og stamcelletransplantasjon
Den avsluttende delen av behandlingen består av høydosekjemoterapi og stamcelletransplantasjon. Denne kjemoterapikuren består av en høyere dose enn det som ble gitt i de tidligere kurene. Dette fører til en bedre effekt og forhåpentlig utryddelse av eventuelle gjenværende kreftceller. Den høye dosen av kjemoterapi har imidlertid også den bivirkningen at den ødelegger den normale delen av beinmargen. For å møte denne bivirkningen sprøytes stamcellene som er tatt ut fra pasienten tidligere (se under stamcellehøst), inn via en blodåre. Beinmargen vil bli gjenopprettet og fungere normalt framover. Høydosekjemoterapi gir bedre effekt, men også flere bivirkninger, enn kjemoterapi i vanlig dose. Selv om pasientens egne stamceller gis tilbake og oppretter en normal beinmargsfunksjon, vil immunsystemet i en periode være svekket. I denne perioden, som normalt varer 10-12 dager, vil det være nødvendig å isolere pasienten på enerom og eventuelt gi forebyggende medisin for å unngå infeksjoner. Det vil vanligvis også være nødvendig å gi både blodtransfusjon og blodplatetransfusjon i denne perioden.

Prinsippet for høydosekjemoterapi og stamcelletransplantajon.

• Vedlikeholdsbehandling
Etter høydosebehandlingen har ulike medikamenter blitt prøvd ut for å holde sykdommen i sjakk lengst mulig. Samtidig ønsker man å unngå bivirkninger av behandlingen i størst mulig grad. Flere studier er gjort og med ulike medikamenter, men ingen har så langt gitt entydige resultater. Dagens praksis i Norden er at det som regel ikke gis vedlikeholdsbehandling.

• Beinmargstransplantasjon med annen giver
Man har tidligere forsøkt å behandle myelomatosepasienter med transplantasjon av beinmarg fra en fremmed frisk giver. Under denne behandlingen må man først utrydde pasientes egen syke beinmarg ved å gi en stor mengde kjemoterapi og strålebehandling mot hele kroppen, for deretter å gi den friske beinmargen til pasienten. Det har imidlertid vist seg at denne behandlingen er forbundet med meget alvorlige bivirkninger og stor risiko. Av den grunn er behandlingen stort sett forlatt de fleste steder. I de senere åra har man begynt å prøve en ny form for beinmargstransplantasjon, den såkalte "minitransplantasjonen". Den består i at man bare forbehandler pasienten nokså lett med en svært skånsom kjemoterapi og en beskjeden strålebehandling. Deretter gis beinmargen fra en fremmed frisk giver. Denne beinmargen inneholder også et friskt immunsystem. Dette friske immunsystemet skal så utrydde pasientens kreftceller, men vil også utrydde pasientens friske beinmargsceller. Sluttresultatet blir at pasienten har fått en ny frisk beinmarg og et nytt friskt immunsystem. Denne behandlingen er imidlertid også forbundet med en del problemer og er stadig på forsøksstadiet.

Eldre pasienter
• Cellegiftbehandling
Siden den intensive behandlingen ofte gir for mange og alvorlige bivirkninger hos eldre pasienter, behandles disse oftest med cellegift  i tablettform. Behandlingen har forandret seg den senere tid, fordi flere nye medikamenter har vist seg å være effektive. Den mest brukte behandling er kombinasjonen av alkeran (Melfalan) (M), prednisolon (P) og thalidomid (T). De to første medikamenter (MP) gis i fire dager, og firedagers kuren gjentas med 5-6 ukers mellomrom, til sykdommen har stabilisert seg. Thalidomid gis daglig uten pause så lenge firedagers kurene gis , ofte i 6 måneder eller lenger. Thalidomid kan også erstattes av bortezomib (Velcade) (V), som gis som injeksjoner 1-2 ganger hver uke. Den tredje mulighet er å gi MP alene. Dette er særlig velegnet , hvis man vil unngå de bivirkningene som thalidomid og bortezomib kan gi. Felles for alle behandlinger er at man tar pause i behandlingen når sykdommen har stabilisert seg. Ved første tilbakefall av sykdommen vil  man oftest gjenta den behandling som ble gitt først.