Nye behandlinger
I løpet av det siste tiåret har legemidler som Thalidomid, Velcade og Revlimid gått fra å være nye lovende legemidler til å bli en del av etablert behandling. Utviklingen fortsetter i raskt tempo og det er svært sannsynlig at vi innen noen år har enda flere nye legemidler med sterk effekt ved myelomatose. Nedenfor følger noen eksempler fra utviklingen.

Flere prosjekter pågår for å utvikle nye proteasompumpehemmere, altså samme legemiddeltype som Velcade, som påvirker komplekse funksjoner inne i cellen og som i sin tur fører til at cellen dør. Carfilzomib er det legemiddelet som er kommet lengst i denne gruppen og det pågår allerede forsøk der stoffet gis til pasienter som ikke har effekt av annen behandling. Det pågår også forsøk med å utvikle proteasompumpehemmere i tablettform.

Thalidomid og Revlimid er såkalte immunmodulerende legemidler. De fungerer blant annet ved å påvirke pasientens eget forsvar mot svulster i positiv retning. For tiden utprøves et nytt legemiddel i denne gruppen, pomalidomid, som har sterkere effekter enn de andre i samme gruppe. Ennå  gjenstår det å se om denne sterkere effekten også gir større nytte for pasienten.

I tillegg pågår kliniske studier med et tjuetall andre mulige legemidler. For eksempel pågår flere forsøk med å finne såkalte monoklonale antistoffer som fungerer ved myelomatose. Disse kan finne fram til kreftcellene ved myelomatose – plasmacellene - og drepe disse, på samme måte som kroppen bruker antistoff mot bakterier og virus.

Takket være en omfattende grunnforskning vet vi i dag stadig mer om hvilke prosesser i kroppen som har betydning ved myelomatose og takket være denne forskningen kommer vi til å kunne finne stadig flere måter å angripe plasmacellene. Avstanden mellom påvisningen av nye sykdomsmekanismer og ferdig legemiddel har også blitt kortere, men omfattende kliniske studier kreves før vi vet om et nytt middel er effektivt og sikkert for pasientene.